Skape levedyktige bygninger for framtiden: Med riktig planlegging, fleksibilitet og brukerorientering
Miljøvern, stigende energipriser og tidens ånd krever at vi tenker nytt omkring bygningsplanlegging og -konstruksjon. Spesielt kan energiverstinger som klimaanlegg delvis kompenseres med alternative systemer. Sören Eilers og Marco Sperling forklarer hvordan levedyktige bygninger kan se ut i framtiden og hva som skal til for at brukere og oppdragsgivere overbevises om nytten av nye systemer. De er hhv. objektrådgiver hos GEZE og diplomingeniør arkitektur hos PPP Architekten i Lübeck.
I dag bygger vi framtidens bygninger
Hva er egentlig en “levedyktig bygning”? Før var hus enkle bygninger der mennesker stort sett sov og spiste. I da må en bygning kunne mer enn det: “Vi vil kjenne oss vel, komme til ro, bevege oss uten barrierer og ha et bærekraftig liv. Det skapes ikke bare rom; bygningen må passe til brukerne og deres behov - både i dag og i framtiden. Det er først da vi kan snakke om en levedyktig bygning”, forklarer Sören Eilers.
Kravene har endret seg drastisk bare i løpet av de siste 15 årene: Menneskene tenker annerledes i dag, i tillegg til at det finnes regionale forskjeller i oppfatningen av hva en tidsmessig bygning egentlig er. Mange steder bygges det kun passivhus, mens det andre steder fokuseres på frie læringskonsepter og åpne romløsninger. For planleggere og arkitekter krever dette langsiktig tenkning.
Framtidens bygninger bygges i dag - og skal brukes i de neste 30 til 50 årene. Altså må dagens planlegging omfatte bruksmuligheter for flere årtier. Og den mest begrensende faktoren er nesten alltid midlene som står til rådighet.
Marco Sperling, diplomingeniør arkitektur, PPP Architekten Lübeck
Men det er ikke alt. Utover rammebetingelsene som oppdragsgiver setter finnes det en lang rekke offentlige lover, krav og forordninger som må overholdes. Og de forskjellige regelverkene er ikke alltid samstemte. “I Tyskland er nesten alt regulert. Oppdragsgivers rammebetingelser kan ofte justeres; offentlige bestemmelser er mye mer rigide” sier Sperling utfra egen erfaring. For til slutt å kunne samle alle ønsker, behov, krav og forskrifter i én pakke, er intensivt samarbeid med alle parter en forutsetning: “Behovet for avstemming blir stadig større og er ofte forankret i forskjellige sertifiseringsprosesser. Og det gir mening når målet er en god bygning. Uansett gjelder at: Jo bedre avstemmingen er helt fra begynnelsen, jo bedre blir resultatet!” I idealtilfellet trekkes alle planleggerne for husteknikk, statikk, reisverk osv. inn sammen med de utførende håndverkerne, bruker og oppdragsgiver.
Hvilket regelverk som legges til grunn må avstemmes med oppdragsgiver
Hver enkelt bygning må planlegges individuelt ut fra sitt spesielle bruksområde. © Jürgen Pollak / GEZE GmbH
Mange planleggere og arkitekter merker daglig at regelverkende etterhvert har blitt så omfattende at de ikke lenger er entydige. “Alle normeringene gjør at vi ikke alltid vet hva vi skal gjøre”, forteller Sperling. “De tekniske bestemmelsene, for eksempel når det gjelder ventilasjon av bygninger, er enorme. Bestemmelse i det tekniske regelverket for arbeidsplasser, 3.6, sier for eksempel noe om romluftkvalitet. Det gjør også IN EN 16798 eller VDI 6040. Men alle angir forskjellige tall og måleverdier for de samme situasjonene. Altså må vi avstemme med oppdragsgiverne hvilket regelverk som skal følges for det aktuelle prosjektet."
For én ting er sikker, mener Sperling: “Det finnes ingen patentløsning for alle bruksområder. Arkitektur er alltid prototyper! Alle bygninger planlegges og bygges for ett sted og ett formål. Hver bygning skal møte krav som defineres, planlegges og settes ut i livet. Vi går alltid ut fra at bygningen beholder bruken sin. Men det er ikke alltid sånn!” Helt aktuelt viser debatten om bruk av gass som krigen i Ukraina har utløst, at framtiden alltid vil bringe forandringer. “Gode, levedyktige bygninger må kunne kompensere for dette og tilpasse seg.”
En bygning er ikke bare rom; den må passe til brukerne og deres behov - både i dag og i framtiden. Det er først da vi kan snakke om en leveverdig bygning.
Sören Eilers, objektrådgiver GEZE GmbHLevedyktige bygninger må kunne påvirkes av brukerne
Hvor vel den kommende brukeren føler seg, avhenger ofte av subjektive faktorer. © Jürgen Pollak / GEZE GmbH
Allerede i planleggingsfasen må det tenkes på mulig bruk etter flere tiår. © GEZE GmbH
Også når regelverket følges, må planleggerne alltid ha den menneskelige faktoren for øye. Praktiske studier har vist at brukernes velvære ikke alltid avhenger av målbare størrelser som luftfuktighet og temperatur. Det er heller subjektive og tilsynelatende ubetydelige ting, som følelsen brukeren har i et rom, som gjør en forskjell. “For eksempel ble det gjort et forsøk med reguleringssystemet i et mekanisk ventilasjonsanlegg”, forteller Marco Sperling. “Rommet var klimatisert og stilt inn på idealtemperatur - alt ble styrt sentralt. Men brukerne kjente seg ikke vel. Først da bygningen ble oppgradert og det i alle rom ble satt inn regulatorer og termostater som menneskene kunne stille inn selv, steg følelsen av velvære - helt enkelt fordi de kunne påvirke dette selv.” Han synes det er viktig at en levedyktig bygning gir brukerne mulighet til påvirkning - dvs. å teknifisere så mye som nødvendig og så lite som mulig.
“Dette fører automatisk til hybride systemer - for eksempel hybride ventilasjonssystemer“, sier Sören Eilers. De har sin styrke i blant annet innsparingspotensiale med tanke på energiforbruk og -kostnader. Marco Sperling legger til at det største innsparingspotensialet finnes i hybride systemer som gjør det mulig å koble ut en maskin og regulere tilførselen av frisk luft manuelt. “Alt kan ikke planlegges på forhånd men avhenger av brukeroppførselen. Hvis byggherren ønsker å utnytte støtteordninger vil det alltid fokuseres på energieffektivitet.“
Hybride systemer: Enkle og logiske, men fremdeles ikke så kjente
Stigende energipriser, krav om miljøvern og ikke minst tidsånden kommer inn når vi planlegger. © Jürgen Pollak / GEZE GmbH
Uansett er det viktig, sier eksperten, å diskutere fordeler og ulemper med et hybrid system allerede under planleggingen. “Ofte kreves det litt overtalelsesarbeid. I forkant av planleggingen tar vi derfor ofte med brukere og oppdragsgivere ut på befaring; vi holder lokale workshops, ser på forskjellige bygninger - alt for at de skal forstå hvordan vi forestiller oss bygningen. Det gir oss mulighet til å vise hva rom, ventilasjonskonsepter osv. kan yte og hvordan dette vises i planleggingen vår. Det fungerer godt: Aksepten stiger enormt når man forstår hvordan god arkitektur, estetikk, brukelighet, overflatekvalitet, romluftkvalitet og gjenbruk av bygningen spiller sammen.” Vi trenger denne aksepten fra brukere og byggherrer for å kunne skape bygninger som er levedyktige og klare for framtiden.
Bygningene må kunne reagere fleksibelt på forandringer i energiforsyning, klimaforandringer og dessverre også hendelser som krig og pandemi”, sier ekspertene. Fasiten deres: “Sammen med alle aktører må vi i dag definere målsetninger og skape bygninger som fortsatt fungerer om 50 år.
Marco Sperling, diplomingeniør arkitektur, PPP Architekten LübeckHva er et hybrid system?
Sterkt forenklet er et hybrid system en blanding av automatiserte og manuelle komponenter. De fleste komponentene i et hybrid system finnes allerede i bygningene og krever ingen ekstra investering. Et hybrid ventilasjonssystem kan for eksempel bruke vinduene som allerede finnes i bygningen. I tillegg trengs det et mekanisk utluftingsanlegg. Forsyningsluften kommer gjennom vinduene som åpnes manuelt. “Det finnes forskjellige muligheter for å infiltrere luften i rommer”, forklarer Marco Sperling. “Uansett må systemene kommunisere med hverandre.”
